Ness

00:05 Ness, en podcast fra e-nyheter. Hjertelig velkommen til Gaute Grøtta Grav, rådgivet i motvinn. Gaute, nå skal vi snakke litt om hvordan EU-kontrollen Kanskje baner veien for at kraftsedskaper og utbyggere skal kunne overkjøre kommunene og bygge ut vindturbiner, alt det de lyster. 00:37 Hva er det som skjer for noe? 00:39 Korte svaret er jo at EU har laget et regelverk som skal få fart på fornybar utbygging. Det kalles REDD3, altså det tredje versjonen av fornybardirektivet. REDD står for Renewable Energy Directive. Målet er å få mer fornybar energi raskere. Men virkemidlet nå er ikke bare støtteordninger og teknologi. Virkemidlet er at det skal endre maktbalansen i arealpolitikken. Og det som bekymrer meg og er imot ved Norge er at fornybar energi får en juridisk særstilling. 01:13 Den skal behandles raskere, gis prioritet, og i visse rettslige vurderinger antas det å være overordnet offentlig interesse. Og det vil i praksis bety at vindkraftutbygging vil stille sterkere enn natur, fugler, landskap, helseproblem, lokale demokrati og lokale motstander. Og så det EU sier er jo ikke at det bare skal bygge mer fornybar energi. EU sier bygge mer, raskere og rydde juridiske hindringer av veien. Egentlig. 01:42 bygg mer raskere og rydde juridiske hindringer av veien. Hvor fort blir dette gjeldende i Norge når vi vil kunne se effekten av dette? 01:54 Dette går gjennom EUS-systemet. Red 2 fra 2018 var tatt inn i EUS-avtalen i juli i fjor. Red 3 er ikke i norsk rett enda, og det er viktig å være presist på, men det er i EUS-prosess. Så dette er ikke en fjern-Brussel-diskusjon. Dette er jo regler som kan bli i norsk arealpolitikk veldig snart. Og når sånn regler første er inne, så handler det ikke om at det er for eller mot, da handler det mer om hvordan vi skal tolke det og gjennomføre det. 02:25 Og det her gir jo mer makt oppover og mindre makt lokalt da. 02:31 Det er fascinerende, for nå hadde vi nettopp et av alle, så var det Miljøpartiet De Grønne, så kom en rekke forslag for vindkraft. Og et av forslagene, det var jo det at kommunene skulle måtte si ja til en konsekvensvurdering. Altså selv om kommunene ikke ville ha det, så skulle kommunene måtte si ja til å utrede det. Fordi man må ha kunnskapsgrunnlag, sa man. 03:03 Men det forslaget falt heldigvis, mener jeg. Hvis du skal vurdere deg litt i lyset av det, hvordan ser det ut da? 03:14 Det er jo en samme ønske, og det falt, ja, men det ble jo sendt videre til regjeringen for videre behandling og komme tilbake til Stortinget med en versjon av dette her. Red 2, som nå finnes, handler jo om å fremme fornybar energi og forenkle prosesser, men Red 3 går jo mye lenger. Nå øker jo ambisjonene kraftig, for nå skal de få en fornybar andel innen 2030 på 42,5 prosent. Og så ble målet koblet til areal og saksbehandling. 03:46 Og da kommer det tre viktige ting da egentlig. Det at landene nå skal kartlegge områder på land og sjø som kan brukes til fornybar energi. Landene skal peke ut akselerasjonsområdet der prosjekt kan behandles raskere, og fornybar energi skal i rettslig avvegning antas å være overordnet offentlig interesse. Dette er det som gjør seg direktivet til politisk sprengstoff, for det dreier seg så mye mer om energi enn energi. 04:17 Det handler om hvem som får definere hva norsk natur skal brukes til. 04:24 Vi kan ikke redde klimaet ved å ødelegge naturen. 04:29 Ja, dessverre så er det mange som nok er uenige med deg, for jeg ser når du følger fornybarbransjen i sosiale medier eller leser utkastene deres, så er det jo nettopp det de sier, at i klimatsnavn så må vi offre noen natur, og i hvert fall noen områder, og Miljøpartiet i De Grønne var jo veldig tydelig på at nå skal vi bygge ut i grå områder, og dermed så skal vi løse det her hvis du ser på det hvor mye areal har Norge klart til å gi til vindturbiner 05:09 Dette med grå areal er jo veldig spennende å si, for hva er et grått areal først? Det er jo et areal som er ødelagt fra før, et steinkraftverd, altså steinbrudd, det er et areal som ikke kan brukes til noe annet, eller det er i hvert fall ikke natur lenger. Og da har man sett opp en vindturbin der, tenker jeg. Men poenget er jo at har vi egentlig så mye sånt areal i Norge? De arealer som finnes er ofte veldig nært folk, og vindturbiner lager fryktelig mye støy for eksempel, som er veldig plagsomt og kanskje helseskadelig for folk. 05:42 Så det gir jo i seg selv en veldig vanskelig posisjon på de grå arealer der. Hvis du setter ved siden av en vei, så har du problemer med iskast, som er et kjempeproblem. Store isklumpene på flere kilo blir kastet mot, for eksempel biler som kjører forbi. Eller du har det samme problemet på grå areal nært folk som får is rett i trydde, eller på huset sitt, eller hvor det er henne. Så dette med at vi har grå areal i Norge som kan brukes til vindkraft, vis med deg. Kom frem med kart og pek på grå arealer. 06:13 Det vi har er fjelltoppa, som ligger langt inn av folk, som er et fin naturområde. Der er det vind, og der er det mulighet til å sette opp en vindturbine, men det er jo enorme inngrep som skal til for å lage veldig lite kraft. 06:32 Frøya Sjold Sursetter, den energipolitisk talsmann for MDG, har invitert henne i podcasten og bedt henne beskrive muligheten for grå areal. Jeg hadde jo professor Jonas Kristiansen Nørland som, for å si det enkelt, så lo han av mulighetene til å bygge meningsfullt volym av vindkraft i grått areal. 07:03 Det er bare kull. 07:06 Du kan tenke deg selv, hvis naboen din setter opp en vindturbine, hvor glad eller fornøyd vil du bli i det? Men det som fascinerer er jo litt at vi har en energiminister der i Åsland. Jeg går aldri lei av å minne om at han ville ha vindturbiner langs E18. Det var et av hans første utspill, en Porsgrunnsbedrift som ville ha det, og med en eneste gang stillet her i Åsland seg opp. på en bru over E18 og snakker entusiastisk om mulighetene for vindturbiner kombinert med motorveier. 07:44 Det er kanskje den idiotiske sammenkoblingen som finnes, men enda så ikke Terje Åsland fremstår, så er Karianne Tung, vår digitaliseringsminister, hun gikk nå ut til Teknisk Ukeblad, og hun ville ha vindkraft på toppen av regjeringskvartalet i Oslo sentrum. Og da blir jeg litt sånn, hva er veien med de folka her? 08:11 Det virker liksom at kunnskapsnivået ikke er så høyt da, for Ja, du kan motsette noen turbiner på toppen av regjeringskvartalet. Det vil jo uansett ikke bli så store, men den prisen for den strømmen vil jo være veldig høy da, hvis du ser på hva det koster å produsere slik strøm. 08:30 Ja, da kan man virkelig si at terroristen har vunnet hvis vi hele tiden får et par vindturbiner som hele vinterhalvåret styrer og slenger isklomper ned i Oslo sentrum for å treffe forbipasserende i 100 kilometer i time. Altså, du sier det veldig pent at de mangler kunnskap, men jeg får, det er jo denne her, vi er litt i kjernen av det som er feil med europeisk og norsk klimapolitikk her. 09:05 Og nå satt jeg sånn, altså, Nå vil mange si at jeg er en klimafornetter. Det er jeg overhovedet ikke. Jeg er bekymret for klimaendringene. Noe som koster meg en del lyttere. Det er mange av mine lyttere som mener at jeg er alt for bekymret. Og det andre er at jeg, og det tror jeg deler med deg, at jeg er en ganske fanatisk naturvernig. Jeg mener Norge har ikke mer natur og offre. Noe av det som gjør meg mest trist er når jeg går i mine barndoms skoger, mine barndoms fjell, mine barndoms skjærgårder, og jeg ser hvor mye inngrep det er blitt i løpet av de 40 årene siden jeg gikk der. 09:46 Altså det gjør meg nitrist. Jeg er veldig lei meg for at ikke ungene mine får oppleve den samme urørte naturen. Men det som er fascinerende er at europeisk og norsk energipolitikk liksom bestemmer, man setter noen sånne mål på toppen Og så forutsetter man at dette er i overensstemmelse med naturen, og så bare blir det tredd over. Og nå har jo siden 2019 så har jo norske folk sagt tydelig at nei, det er veldig få steder hvor vi i kommunen vår har lyst til å ha vindturbiner. 10:22 Hvordan er fremdrift? Men likevel så skal det presses gjennom, man vil ikke høre. på det folk i flertallet sier. Man skal tvinge igjennom. 10:32 Og så er det veldig spesielt, det er et par sånne ting her som ikke henger sammen da. For at EU skal ha en fornybar andel på 42,5% innen 2030, som er veldig høyt i EU, for det vil jeg ikke få til, tror jeg egentlig. Men Norge ligger jo langt over der allerede. Vi er jo best i klassen for lengst. 10:47 Men det spiller jo ingen rolle, for EU tenker på hele Europa som en helhet. Så hvis Polen ligger på 20%, så må vi kompensere opp i 150% for nybarandel, kanskje, for å gi deg litt bedre tall. Så vi må hele tiden være aller aller best i mente for å bare gi fra oss, gi fra oss. Og så tenker vi kanskje at ja, litt vindkraft i Norge kan bidra i det store og det hele, men det gjør det jo heller ikke. Altså det vi bidrar med veldig er jo gass. 11:19 Norsk gass har en kjempeeffekt på energiunderskuddet i Europa. men norsk vindkraft, norsk strøm, vannkraft, har ingenting å si. Det er jo snakk om en liten prosent, det er det store europeiske sluke som trenger strøm hele tiden. Vi vil aldri kunne klare å hevde oss der i det hele tatt. Men når vi er en så stor bidragsyte på gass, så tenker jeg at det er mer enn bra nok, enn at vi skal sitte nå, ga oss si at vi har fotballbane da, og sitte med i Norge, inne i cornerhjørnet der, i den lille, lille flekken der, og sitte og finfrisere det lille hjørnet vårt med en saks av gull, og det er så nydelig denne plena der. 12:04 Og så sier folk, ja, men da kan du gjøre det enda bedre, kanskje du skal lage en elektrisk plen, saks av gull. Ja, ja, det kan vi gjøre, og bruke to milliarder på det. I stedet for å se på resten av fotballbanen, der folk går rundt med jo, og prøver å få bort ugraset. Og det er der fokuset bør være, at vi må tenke hvordan vi skal få hele verden til å bli bedre. Ikke med at vi skal bygge ned vår natur for at vårt regnskap skal se bedre ut, eller at EU sitt regnskap skal se bedre ut. 12:34 Det vi skal gjøre er rett og slett siden Europa har ført en totalt feilslått energipolitikk. Det er ikke mine ord. Det er bare å lese dragerapporten og se hva som har skjedd med europeiske energipriser. Så ser man at vi har fått store problemer. Så skal Norge Det som jeg blir skremt for når du tegner det her er at etterspørselen etter norsk natur som base for vindkraft eller solfarmer eller hva man nå måtte finne på. 13:14 er jo umettelig i det perspektivet. Altså, for en tysker i Berlin, så er Norge og Hardangevida veldig langt unna, og kan man ikke bare sette opp vindturbiner i Norge, da? Og så får vi Berlin billig strøm. Det er jo litt som om jeg hadde Thor Brodland i... I Fornybar Norge gjestet jo Wolfgang V. i sin tid, og han sa jo der at det var jo bare å sette opp vindmøller i Finnmark, for der var det jo bare stein uansett. 13:53 Og det er jo perspektivet at hvis du sitter i Oslo, så kan du være så langt unna at du begynner å beskrive Finnmark som bare stein. Og hvis du er i Berlin, så ser fort hele Norge ut som en stor stein. Men hvis du nå liker deg i den lille fliken du har klart å finne deg på denne steinen, så ser det litt annerledes ut. 14:21 Hvis du liker det du har hørt, så håper jeg du også kan vurdere å gå inn på inyheter.no og lese oss hver dag, men også tegne abonnement. Det vil hjelpe denne podcasten og det vi prøver å oppnå. betydelig. Hvis du bruker rabattkoden NES25, så får du 25 prosent på årsabonnementene som vi tilbyr. Vi håper også at du kan støtte oss med å snakke om podcasten, anbefale den, subscribe på YouTube og på Spotify og andre steder du lytter til denne på. 14:55 Og hvis du er ekstra fornøyd, kanskje vipse oss en liten slant. 763 291 763 291 Slagåret vårt er Vi lover å ikke gjøre deg dummere. Det er ikke alle medier som kan si det samme. Tusen takk for oppmerksomheten. 15:16 Hvis vi skal ta på oss de verste skremsesbildene, hvor mye vindkraft er det disse kan finne på å ville sette opp i Norge? 15:24 Altså nå er det jo hundre initiativ i Norge, cirka, som er på gang i større og mindre grad da. Hundre initiativ? Så vi har en ganske god oversikt internt på det som er både seriøst, useriøst, kommet kort og kommet langt. Men det har jo ikke blitt bygget noe av ny vindkraft i Norge siden... 2019 da, eller siden, ikke hvis det er en ny konservasjon, i hvert fall siden vi startet i Norge. Så det er jo veldig bra. Det er jo en ung organisasjon. Og det fortsetter vi å håpe at vi fortsetter å klare det. Og vi tenker jo at inni fem år, hvis vi klarer å holde stand i fem år til, så er det vinkraft snakkeferdig. 15:59 For da har kjernekraft kommet, og det er på en måte... Den strømmen og den kraften som trengs blir ordnet på annen vis. Hadde det vært sånn at vindkraft var en veldig god løsning, så hadde det vært noe annet, kunne vi kanskje snakket mer om det. Men det er så mange elendige spekter ved det. Og det samme gjelder egentlig solkraft også. Nå er ikke mye til Norge mot solkraft på byggelitterne. Det er jo helt topp. Det blir for mye solkraft også, så vil det jo bli veldig ustabilt inni systemet vårt. Men det å sette solkraft på eksisterende bygg, det tenker jeg er sånn, ja vel, kjør på. Problemet er at det vil ikke folk gjøre i stor skala. 16:31 For det er for dyrt. For folk som eier et bygg ønsker å ha leie av det bygget. Du får ikke bare sette ting på taket mitt uten at de får penger for det. Men norsk natur, det er billig. Så de vil heller kjøpe en skog, knuse den og sette opp solceller der. Og det er jo et viktig poeng i fremover. At vi ikke bare lukker øynene for solkraft. For det er heller ikke noe spesielt naturvennlig, sånn som det planene er i Norge. 16:58 Ta for de av oss som ikke har tannet på rams, kanskje du kunne dratt gjennom effektene av å bo tett på et vindkraftanlegg eller solkraftanlegg, og også systemperspektivet, hvordan det ser ut. 17:15 Ja, altså vindkraftverk er jo fryktelig dumt å bo nært. Altså hvis man bare tenker økonomisk da, som vi kan ta som mange kjenner veldig på, så er det dette med at boligverdien din vil jo rase i det du får et vindkraftverk i nærheten. En ting er deg... Prisene vi ser på Finn som faktisk er solgt, som er sånn om det er 20 eller 30 prosent tap, er jo ganske mye. Det får du ikke kompensert. Men tallet er jo egentlig mye større, for det er jo mange som ikke får solgt huset sitt, og da er egentlig verditapet 100 prosent. 17:46 Men du må bli tvunget til å bo der. Sånn som i Tysvær i Rogaland, så er det jo mange som ønsker å flytte 40 prosent. ønsker å flytte i en undersøkelse som kommunen hadde gjennomført. Det var ikke mer som lagde den undersøkelsen, det er kommunen selv som hadde undersøkelse. 40% ønsker å flytte hvis de hadde muligheten til det, men får ikke muligheten til det, for det er ingen som vil kjøpe huset deres. Å sitte med et lån på 3 billioner, så er det ikke bare å tenke at det går bra, og så bare flytte videre. Så det er det ikke. Og så etterpå helseproblem, for det er jo en grunn til at jeg vil flytte. 18:16 Det er ikke bare at jeg synes at vindkraft er støkt. Det synes jo at jeg kjenner det på kroppen. Jeg har jo snakket med så mange som har ventet med et sjukmeldt, ikke får sove om natta, får helseplage som hodepine, muskelsmerte. Og det mener jeg kommer fra støy og inn fra lyd som treffer deg når du ligger og søver. Jeg får ikke sove. Og så har du selvfølgelig alt andre med natur, at fugler død. På Smøla er det jo dokumentert mange, langt over 100 havørn som har blitt ødelagt der, eller drept der, og det blir bare flere og flere. 18:51 På Smøla ønsker jeg nå å gjøre en repowering, der jeg skal lage enda større turbiner, færre men større, som da vil få et enda større areal som vil drepe enda flere havørn. Og det er jo sånn som det sier i BirdLife Norway, det er ikke et spørsmål om, men når havørna blir drept hvis den er i et område med vindkraft. Og så kan jeg jo snakke om PFAS, og sånn bisphenol. Hva er det for noe? Det er evighetskjemikalier som blir brukt på denne coatingen rundt vindturbinen da. 19:25 Og der er det sånn at bransjen selv sier at det er bare et par gram vi mister på en vindturbinevinge hvert år. Men vi ser jo helt tydelig på de turbinvingene, at det er fryktelig mye som blir skallet av i norsk vind og vær. Og dette går jo rett ned i grunnen. Og vi snakker ikke om mikroplass her, vi snakker om evighetskjemikalier som er hormonforstyrrende enn værre enn det, som kan gå i drikkevann og bli værende i grunnen. i jordsmålene. Og der har vi et litt prosjekt gående nå, som forhåpentligvis om få uker kan si noe mer om. 20:00 Det er veldig spennende og trist, selvfølgelig. Og så er det dette sikkerhetsperspektivet. I Odal så brak det jo en vinge, som er dette rett ned, der det går folk. Det er jo plasser der det lager sånne parker, der det er... 20:16 benker og gaper, huker kanskje, der folk blir oppfordret til å være. Og dette er en vinge på 13 tonn rett ned. Og dette har jo skjedd i Trøndelag, fordi turbinerne tåler ikke norsk vær. Og da dette er en sånn stor vinge ned fra så høyt, så blir den splintret i store, store biter, og kanskje kastet rundt i over en kvadratkilometer, var det oppe i Trøndelag, der du finner glassfiberbiter rundt omkring i det som tidligere var. natur da, men jeg kan ikke kalle det natur lenger, for det er jo et industriområde hele det området som vindkraftverket er så vi kan også snakke hele dagen i om hvor mange negative ting det er og da begynner vi å snakke om dette med systemkostnadene da som er litt mer på det høyere nivå, for det handler litt om effektkjøring for eksempel som er et ord som Kanskje hører litt avansert ut, men det er ikke så veldig vanskelig, for det handler bare om at i Norge så må vi ha et stabilt, strømmen må være stabil, ellers så får vi sånn utfall som vi fikk nede i Europa for ikke så lenge siden. 21:19 Og hvis plutselig vindkraften slutter å virke, så har vi 10% vindkraft i Norge av totalen, cirka. Og hvis den vindkraften begynner å slutte å virke, så må vannkraften levere mer. Og det norske vannkraftsystemet er jo laget sånn fra gammelt av at vi er litt sånn sakte opp og sakte ned i morgen. Vi trenger så mye, i dag trenger vi litt mindre. Men når vindkraften er sånn inn og ut som en ball, så må vannkraften jobbe mye raskere. Så nå blir det brukt enormt med penger, mange milliarder, for å oppgradere norske vannkraftverk. 21:50 Ikke for å produsere mer strøm, men for å produsere strøm raskere. 21:54 slik at de kan respondere kjappere. Og det er jo også smart for deg som eier vannkraftverket, for når de europeiske strømprisene i Europa går opp, så kan vannkraftverket bare mate på raskt og levere strøm til Europa og tjene mye mer penger. Og når det er billig å kjøre på, kan de spare på vannet, som er bra for deg som eier vannkraft, ikke så bra for oss som ønsker lav kostnad da. Dette er jo et stort problem faktisk, dette med Norgespris, som egentlig er en slags bedøvelse for oss nordmenn, som privatpersoner, for da bryr vi oss klart ikke så mye om strømprisen lenger, men det er jo helt spinnvilt hvor dyker strømmen er nå i Norge i juli. 22:38 Det skal jo ikke være sånn, og for deg som driver bedrift som ikke får Norgespris, så er dette her kjempealvorlig. En datacenter som bruker hinsides med kraft, og kjønte å bruke enorme mengder kraft fremover hvis vi lar deg gjøre det, de har råd til å betale for det. for det er ikke både bøtta på hvorfor jeg kan betale, mens en norsk industribedrift som har vært avhengig av billig strøm, som har vært Norges konkurransefortinn i hundre år. Det har vært grunnen til at vi kan lage aluminium, for at vi har billig strøm. 23:08 Det har vært kjempesmart at vi har brukt den billige strømmen til å få redelig vare og selge dyrt i utlandet. Og så kommer jeg her nå og bare sier sånn «Hei Google, vil du ikke ha billig strøm? Vær så god!» Og så blir vi nesten som Afrika, vi blir en råvareleverandør av billig strøm, og får ingenting tilbake, mens vår egen industri sannsynligvis må legge ned på samme måte som det driver på nå i Tyskland og Europa, for det er for dyr tilgang til strøm. Og da er ikke vindkraft svaret, for det gir ikke noe billig strøm over tid, sånn sett. 23:41 Når vi personlig tenker at kjernekraft er svaret der, hvis den absolutt skal ha så grusomt mye mer strøm, men sånn som mot vi i Norge tenker i kortsiktig perspektiv, så kan vi jo faktisk få tilgang til mer strøm hvis det trengs, gjennom energieffektivisering, geovarme. Det er så mange ting vi kan gjøre som ikke er ønskelig virke på et høyere nivå, når svaret alltid er vindkraft. For det er sånn, hvis du faktisk er ærlig nå og ønsker å ha mer strøm i Norge, eller ha mer tilgang til mer strøm, så er det så mange tiltak vi kan gjøre som nesten er gratis, i stedet for å bygge hav, vind eller vindkraft. 24:22 Som du sa, i 2019 ble Motvinn stiftet, og siden den gang er det i praksis ikke bygd noe særlig vindkraft, og det har stoppet opp, men det gir seg ikke. Det er hundre prosjekter på gang, og vindkraft er svaret uansett hva spørsmålet er. Og det er litt sånn, hvor kommer denne her i herdigheten og standhaftigheten, og de har tydeligvis da gode venner i Bryssel, og får den der at vi blåser i at kommunene sier nei, dette skal vi ha. 25:06 Ja, og nå skal jeg begynne å, som jeg nevnte, det er en akselerasjonsområde. Og det er jo, altså nå skal myndigheten peke ut området på forhånd som særlig egnet til fornybar utbygging. Og da skal prosessene gå raskere. Altså man skal kjøre over, nesten kommunene. Og tanken er at man skal gjøre større vurdering på områdenivå, slik at prosjekter innenfor områder kan møte mindre friksjoner senere. Mindre friksjon, alt dette. 25:36 Åh, denne her ordsalaten for å, kan du ikke bare si det rett ut, at vi vil ha svære industrianlegg i urørt natur, og de folka som hindrer oss, de må vi på et eller annet måtte stoppe kjeften og binde hendene på. 25:55 Ja, og så er det til meg at overordnet offentlig interesse, jeg sier at fornybar energi er viktigere enn alt annet da, plutselig. Fornybar energi vil få en forhåndsfordel når interesse skal veise mot hverandre. Altså når du har naturhensyn her, og så har du fornybar hensyn her, så vil altså fornybar hensyn alltid ha en forrest, eller forrang da. Og det er jo veldig spesielt at man da tar et sånt valg. 26:22 Men hvordan vil dette si at dette da kommer inn i norsk lov? U28 for eksempel. Hva vil det i praksis bety da? Hvordan kan en kommune stoppe det her? Eller vil vi tvangsfores med vindkraft med EU i hånd? Og så vil fort regjeringen bare si at ja, dette er trist og vi skjønner de lokale innsikkelsene, men Norge er nå tross alt en del av Europa, vi står i en europeisk energikris og vi må bidra med vårt. 26:53 Det er jo det vi er veldig redd for da, selvfølgelig. Og det er jo en del friste her også. En del av forslagene der er jo sånn, hvis du ikke rekker å gjøre det og det og det innen fristen, som er tre måneder eller seks måneder, så vil prosjektet automatisk bli godkjent. Og det er jo sånne skumle ting da, for norsk kommune er jo ikke akkurat underarbeidet med ting i plan- og byggeariteten sin allerede. Så hvis det kommer masse prosjekter og ikke rekker å få ting unna, eller gjort en god nok jobb, så vil det automatisk bli godkjent av et av forslagene der. Og det er jo ganske dramatisk, tenker jeg, bare i seg selv. 27:26 Nå snakkes det jo om vetorett i Norge at kommunene har vetorett mot vindkraft, i praksis i hvert fall. Men juridisk sett så har det jo ikke det noe heller. Staten kan det når som helst, hvis han vil, i en planprosess, gå inn og si, vi bruker statlig plan, for det er så viktig for the greater good da, eller offentlig. Så det er det fortsatt, men akkurat nå, sånn som politiske miljøer er i dag, så er det ikke interesse av å kjøre over en norsk kommune. Men det er ikke juridisk bindende, det er kun politisk bindende. 27:58 Så hvis man bytter ut regjeringen med noen som er mer gira på vindkraft, for eksempel, så kan staten allerede i dag kjøre over. Men hvis da EU i tillegg sier, ja, det er en kjempegod idé, og et område her er på forhånd definert som smart for oss, her kan det gå fort, så blir det enda vanskeligere for norske kommuner også nei. Og det er derfor det er så viktig at du setter fokus på noe som høres tørt og kjedelig ut som EU sitt fornybar direktiv, Redd 3. Du får jo lyst til å legge ned og snorke liksom, for det er sånn, hva er det for noe? 28:29 Det kan ikke være farlig å bare få det inn. Men det er altså sprengstoff det her, og det har veldig mye å si for lokaldemokratiet vårt. For det er jo sånn i Norge at det er Norge, det er kommunene som bestemmer over naturen da. 28:40 Jeg la jo merke til det da... og dette temaet hadde ble omtalt i klassekampen, men hvor mye oppmerksomhet får det? Hvordan er fokus her? De fleste norske store medier som Aftenposten eller VG heier jo på fornybare og vindkraft alltid kan, føler jeg i hvert fall. 29:01 Jeg skulle veldig gjerne tenke på Tattme med norske journalister ute til et ordentlig vindkraftverk, for når du først kommer dit og ser det på nært hold, det går helt annet enn å se det på dronebildet eller se det på langt. Det er så vanskelig å forstå dimensjonene her. 29:18 Når du får det store fjellet, så blir turbinen så liten på lamet hold. Det kan se ut som på et bilde. Men når du kommer litt nærmere og får det bygget som er dobbelt så høyt som Oslo Plasa, det er en turbin, får det midt i trynet, så kjenner du at dette er feil. Du kjenner vibrasjonen. 29:35 Dobbelt så høyt som Oslo Plasa. Alle sammen, Oslo plass har 120 meter. Her er det 240 meter oppover på de siste nå. Og så har den da med blader stående og snurre veldig, veldig fort. 29:51 Ja, og det er ikke bare en, det er jo mange i tillegg. Så det er et enormt areal som blir tatt, og så må du jo tenke på at for å frakte alt det store greiene her opp på fjellet, så må du jo bygge noen enormt brede veier, og mye areal som går bort bare rundt det. Og så må jo strømmen tilbake til folk også. Den skal jo ned, så det blir jo nye linjer, i hvert fall langt på fjellet og ned til folk der den kan distribueres videre. Og der er det drøye ting, altså, som skjer. Sånn som, det er jo en del norske kommuner nå som sliter med netttilgang. 30:22 Altså, det er ikke for lite strøm, liksom. Men det er ikke nok. Sånn en lille nett som kjøper inn til kommunen, det er litt smalt. Så da vil jeg ha litt bredere nett. For det er nok strøm i Norge. Vi har jo 23 terawattimer. i overskudd, og så mye, mye strøm til overskudd i Norge. Så flere kan få strøm. Men når kablene inn til kommunen er for smale, så er det vanskelig at alle får så mye strøm som de vil, kanskje. Og da kommer det spørsmålet, ja, men hvis dere setter litt vindkraftverk her nå, så skal dere få bredere linje inn Det er ikke for at vindkraftverket bidrar til å gi mer strøm til den kommunen, men det handler om at hvis du sier ja til vindkraft, så får vi bredere linje, mer netttilgang. 31:00 Og der er det flere kommuner som må sitte og telle på knappene, fordi det trenger mer nett for å få sin industri til å gå rundt. Og da vil jo ikke vindkraftverket, kan du ikke si for den industrien, for du kan ikke stole på vindkraftverket uansett, for det slutter jo å virke når vinden ikke bles. Men sånn som vanilvørende kommune da, der sitter jeg og tenker det at, shit, vi trenger mer nett. 31:22 Og da sier jeg at du skal få fortrinn i køa, du skal få komme først i netttilgang til køa vår hvis du ikke setter på vindkraftverk. 31:29 Og det synes jeg er en veldig, veldig, hva skal jeg si, det er en veldig støgg måte å jobbe på, det å lure folk da. 31:39 Hva skjer? I Sverige så går jo veldig mange av vindkraftverkene med store underskudd, og også i Norge så har du vindkraftparker med dårlige resultater. Hva skjer hvis en vindkraftverk går over endene? Hvem sitter da med regningen for turbinene og skal prøve å, jeg tenker at det liksom river, en vindtubin dobbelt så høy som Oslo Plaza når den tiden kommer. 32:10 Det er ikke noe du gjør på dugnad eller overlater til korpset. 32:18 Hvem gjør det hvis det skal gå kunk? 32:22 Det er jo et... Problem som kommer til å flås i ansiktet om ikke så mange år. Fordi at det jeg tror da, er jo at når vindkraftverket begynner å nærme seg den tiden det skal være, og det skal avsluttes, så vil jo eieren enten slås i konkurs eller trekkes ut. Nå blir det riktig nok satt av noen kroner til opprydding i konservasjonen, men det er jo ikke nok. Så det som skjer er at det er å grunne eieren, som liksom har fått ditt penger underveis, som står ansvarlig for å få dette her bort da, hvis selskapet slår seg konkurs. 32:56 Og det er det veldig mange grunnverdere som ikke har tatt innover seg, tror jeg. For det å rive en turbin vil koste flere millioner, bare det å rive den. Og så kommer det alle den tilbakeføringen, som jeg synes er litt morsomt at jeg sier, kaller det tilbakeføring, for det er ikke det det snakker om. Jeg tar bort turbinen, så er det en fotspallbane med betong og stål under denne turbinen, kjempestort areal, som jeg legger litt jord over, og veiene og sånn, der blir jo væren der for alltid. Så det er ikke å snakke om tilbakeføring av naturen sånn sett, området er øyeltlagt. 33:29 Men den kostet, det er jo likevel stor, for det koster mange millioner per turbin, og så har det klart til 25 turbiner da. Så er det jo snakk om kanskje, er det umulig for meg å si hvor mye det vil bli? Det kan bli mye, mye penger om det er 100 millioner eller hva det er. Og så er det en stakkars bonde da, som har sagt ja til å få noen 100 000 i året for å gi bort arealet sitt, noen nå i 20 år, og så sitter plutselig med regning da, på gården, på, ja. 50 millioner eller 100 millioner for å få rydde opp dette her. Og det er jo ikke mulig, sant? Da vil det jo bli flott konkurs. Så da er jo siste muligheter kanskje, eller siste instans, kommunen da, som sier sånn, ja, ok, men da får vi ta det. 34:03 Og da bruker jeg kanskje opp da, det lille jeg har fått i løpet av 20 årene på å faktisk rydde opp i dette vindturbinespagettistyret. Så dette er... 34:14 Det eneste vinneren her er jo der som gikk inn og bygde det. Vi ser jo det at norske kraftselskap, vannkraftselskap, går jo inn og ønsker å kjøpe vinkraftverk. 34:25 Og økonomien her er jo veldig spennende. De tjener penger på vannkraft som de bruker på å finansiere ulønnsom vindkraft. Og dette er jo veldig gøy, for det å lage ny vindkraft nå, da forutsetter minst en strømpris på 70 øre for at det skal kunne gå i null. Det er ikke mulig å bygge et norsk vindkraftverk uten at strømprisen er 70 øre. Og det er jo en ganske høy strømpris. Norsk vannkraft er jo sånn 10-12 øre, for det er så godt nedbetalt, og det er veldig billig. 34:57 Så det er jo ikke ønskelig for folk som driver på med vindkraft, at det blir noe lavere strømpris enn 70 øre, for det må du ha for å break even. Og til mer vindkraften blir, til mer kannibalisme blir det. For det er jo litt sånn at når det først bles en plass, så bles det ofte andre plasser. Og da kan det ofte få minuspriser. 35:16 Så når det første vinner bles, og turbinen går rundt, da er strømprisen lav. Og da lønner det seg ikke for deg, da stopper jeg turbinen egentlig. Og når strømprisen er høy, og jeg kunne tjent penger på vindkraften, da er det vindstille, kaldt, solt. og da er det ikke lønnsomt, eller da får du ikke fart på det, da får du ikke penger inn. Så det er sånn, til mer vindkraft som kommer inn i systemet, til mer kanibalisme blir det, og til mindre lønnsomt er det. Så det at folk helt tatt klarer å regne hjem nå, at vindkraft er lønnsomt, det fordrer da at vi skal ha en strømpris på langt over 70 ører fremover. 35:53 Og det er jo da ekstremt, ekstremt dårlig for norsk industri og norske arbeidsplasser. 36:01 Det er... Nei, men norsk energipolitikk, det som sagt, dette MDG-forslaget, det gikk jo gjennom med et lite unntak da. Og de partiene som støttet det, det var, sjekk om jeg tar rett der, det var MDG, det var SV, det var Senterpartiet, det var Venstre, og det var Høyre og Arbeiderpartiet, var det ikke det? 36:22 Jo, Senterpartiet var ikke like gira, men i hvert fall Høyre og Arbeiderpartiet og MDG var jo godt med, ja. 36:31 Det er jo litt artig at FRP og Rødt, som står ikke så langt fra hverandre, som er de mest forduftige i energipolitikken i Norge i dag. Det må jeg bare si. 36:43 Jeg tror det er mye av forklaringen på at både Rødt og Fremskrittspartiet gjør det bra på meningsmålingene, men det er som du sier at hvis du har vært tett på en vindturbin, så forstår du at det her har ingenting med miljøvern eller naturvern å gjøre. Det er groteskt, rett og slett. 37:08 Ja, absolutt. Og vannkraft heller var jo ikke en lite inngrep i sin tid. Det er jo masse areal som har gått bort til vannkraft også. Men det er jo noe som fungerer veldig godt, og det var for the greater good. Og det har vist å være en suksess. 37:23 vindkraft er ikke det. Og så kaller det fornybart. Altså vinden i seg selv er jo fornybart, men jeg tenker det er en grunn til at den gikk borti fra seilbåter og gikk over til andre former for å drive da. Vinden er ikke til å stole på. Og så er det en annen ting, men den er i hvert fall fornybar selv vinden da. Men turbinen er jo ikke fornybar. 37:43 Den tåler... Alle som har seilbåt eller båt generelt vet at båter ikke er fornybare. Ja, det er akkurat det. Det er liksom ikke det at du slipper å skrape og fikse på seilbåten din, selv om den ikke er en motobåt. Og etter 20 år så begynner de fleste båter å se litt trist ut. 38:08 Det er akkurat det, og det gjelder vindturbiner også. Og i norsk natur så går det veldig fort. Det blir fort, fort slitne. Og på havvind så går det enda raskere. Det er så mye slitasje ute med saltvann og orkan. Det jeg skulle gjerne ønske nå, som vi prøver å finne, er jo en person som jobber med å rehabilitere disse vindturbinerne. For det henger jo folk hver sommer og sparkler epoxy på disse vindturbinebladene i litervis. 38:42 Men det virker som at det er veldig, veldig hemmelig, det jeg driver på med. Og det er ingen som har lyst til å si hvor mye det er snakk om. Så det prøver jeg nå å stikke hørt på. Hvis noen kjenner noen, som kjenner noen, som vet noen, og vil være anonym, og gi meg litt info der, Så jeg er veldig takknemlig for det. For det trenger vi mer fakta på, rett og slett, hvor mye liter, hvor mange kilo dette av disse turbinene hvert eneste år. For vi ser jo med det blotte øyet alle store hakker og alt det som dette av. 39:15 Og vi ser hvor lenge folk driver å jobbe i de parkene, og driver på å male og sparkle det for å få det til å bli noe greit igjen. 39:23 Men det å komme på innsida der, det jobber jeg med da. Jeg har noen kontakter og leads på det, men jeg har ikke fått helt hull på den ballen enda. For det tror jeg er et ganske alvorlig miljøproblem, større enn jeg egentlig tror da. 39:39 Ja, og noe av det som irriterer meg mest med den bransjen er jo hvordan dere i motvinn da er blitt karakterisert, for dere er litt høyere ekstreme, dere. 39:51 Ja da, både det, hva jeg blir kalt da, trumpist, putinist, høyere, det er på en måte ikke både bøtta på hvor ille vi er da, og det synes jeg er litt sånn, Det er jo vanlige folk det her. I en måte Norge består av 24 000 vanlige folk, om det er besteforeldre, om det er professorer, om det er småbarnsfamilier. Vi er vanlige folk som bryr oss om norsk natur og sier at dette henger ikke sammen. Det går ikke an. Vi tror ikke på at dette er løsninger på hverken det ene eller det andre. 40:22 Og så blir du da møtt med dårlige ord, i stedet for å komme med argumenter. For jeg er jo veldig fan av det, å kunne argumentere for og imot, og jeg er jo veldig åpen for ny kunnskap i. 40:35 Hvis det faktisk er reell kunnskap, og ikke bare en rapport fra et byrå som ønsker å få til vindkrafts i en kommune. For det er det som er så gøy, eller trist da. 40:46 Skulle jeg invitert noen fra fornybarbransjen til en liten debatt med deg? Så hvis det er noen som hører på her, så er dere hjertelig velkommen til å korrigere grav eller... debattere med ham, hvis dere mener han farer med usannheter eller feil informasjon? 41:07 Gjerne det, altså. Og da har vi jo tid også, for å snakke litt mer enn bare å slå hverandre gjerne med argument. Fordi at jeg tipper en sånn debatt vil bli litt sånn god dag, bare en økse skaft. Det er ofte sånn det blir, da. Men jeg er åpen for det, i hvert fall. 41:25 Det lar vi være siste ord. Og tusen takk for at du stilte Gaute. Fortsatt god sommer. 41:33 Hvis du liker dine podcasten, så kan du gi støtte til inngjøter enten ved en VIPsoverføring eller til bankkonto. Du ser nummeret våre på skjermen nå. Ikke glem å abonner på YouTube-kanalen vår og følge oss på X, Facebook og andre sosiale medier.