Sterke historier - med Tore Strømøy

00:00 Vi i Samfunnsviterne er her for deg som har en master i statsvitenskap, i sociologi, sosialantropologi, historie, språk. Deg som har brukt år på å forstå mennesker, systemer og samfunnet vi lever i. Vi er her fordi også du trenger trygghet i arbeidslivet. Trygghet på lønn og vilkår. Trygghet når noe blir krevende på jobb. Trygghet på at din kompetanse blir sett og verdsatt. Samfunnsviterne, det er verdt å vite hva du har verdt. 00:41 Bjørg Barbo Elstad og mann Jon bodde i Spania da Jon ble syk og senere døde. Etter ektemannens død fikk Bjørg enkepansjon, men så ombestemt staten seg. Da saken havna i retten ville ikke advokaten hennes ta i saken, men Bjørg hadde en svigersønn. Velkommen til Sterke Historia. 01:02 Jeg heter Tore Strømmøy. 01:10 I sommer fikk jeg en litt spesiell e-post fra Kristin Elstad fra Gjerdrum. Hun ville ha fortalt en historie som handler om sin mor Bjørg og om etterlattepensjon, og en kamp mot statens pensjonskasse. 01:25 Hun fortalte at mor hadde flyttet til Spania like etter årunderskiftet sammen med kjæresten Jon. Her forteller Bjørg selv hva som skjedde. 01:34 Nei, vi gifte oss i 2010 i Madrid. Vi bodde i Spania. Og så ble Jon syk i 2013. Han døde da i 2016. 01:45 Og hvor satt du igjen da, skulle jeg til å si? 01:49 Ja, da fikk jeg jo beskjed om pensjonen jeg ville få. Så jeg satt jo veldig godt i det, nesten et år. 01:56 Ja, for da hadde du både din pensjon og... Ja, og hans, ja. 02:01 Og så får jeg jo plutselig brev fra statens pensjonskast at jeg ikke hadde krav på de pengene likevel. 02:07 Fek du noen fornuftig forklaring på hvorfor du ikke hadde det? 02:11 Nei, da må jeg rekne meg feil og funne ut at jeg ikke hadde krav på det her. 02:15 Bodde du da i Spania? 02:16 Nei. Da er det første flyoptet hit, og jeg og Kristine lager til en advokat på Lillestrøm. Hun skriver da et veldig bra brev til Trygdetetaten, og der fikk vi jo etter noen måneder svar at der hadde vi vunnet. 02:31 Ja, så da fikk du svar at det ordnet seg likevel? Ja. Og da var du fornøyd? Ja. 02:36 Helt det at jeg fikk det tjukke brevet da, fra Ingeretten i Trondheim, at Statsenpanskasse har anka saken, 02:44 At statens pensjonskasse hadde anka saken kom som en stor overraskelse på både Bjørg og familien hennes i Norge. Ikke minst datten Kristin, som ikke forstod statens snuoperasjon. 02:57 Mamma ringte meg jo da, og var kjempefortvila. Hun hadde fått et brev fra statens pensjonskasse om at de skulle redusere pensjonen, at det var gjort en feil. Det der synes jeg jo var veldig rart, fordi at både jeg og søstra mi, når mamma fikk den etterlatte pensjonen, så ringte vi til statens pensjonskasse for å dobbeltsjekke at det var riktig. Og de bekreftet det flere gang. Vi ringte hvertfall to gang. Og de sa nei. Det stemmer, det er riktig pensjon. Men så kom det jo opp den der, det var jo noe med noen datoer da, som plutselig kom opp at det var noe feil der. 03:32 Vi syntes jo det var fælt, for mamma sin del, som satt i Spania og hadde begynt å selge huset sitt, og så plutselig så ikke det seg råd til å kunne flytte hjem. Hun satt jo alene, Jon hadde jo dødd, og vi ville jo bare ha henne hjem igjen. Så vi syntes jo det var fælt. 03:50 Hvordan var samtalen når dere snakket med henne da? 03:53 Mamma var veldig mye leise, og vi snakket jo mye sammen på telefon. 03:57 Og hun var fortvilet og visste ikke hvordan vi skulle løse det her. Vi hadde liksom sjekket ut alt i forkant med tanke på den pensjonen mamma fikk. Vi hadde dobbelt sjekket med å ringe dem, og fått bekreftet flere ganger at det var riktig, så jeg kunne liksom ikke skjønne at de kunne gjøre det her. 04:15 Det var jo tung i dager selvfølgelig. Jeg satt der to år igjen etterpå da. 04:19 Og så ville du hjem. 04:20 Ja. 04:20 Og da var du kanskje avhengig av å ha en bra pensjon da, for da etabler det i Norge. 04:24 Ja, det var jo steget husprisene her da. 04:27 En annen som fulgt nøye med på denne saken var Kristins mann Henrik Hansen. Henrik hadde hørt at kona hadde snakket med statens pensjonskasse, og visst godt at svigermor Bjørg ønsket å flytte hjem til Norge. Og at det nå ville være mulig. Henrik er konsulent og jobber i et logistikkfirma, og hadde også vært glad for at ting nå endelig hadde ordnet seg. 04:50 Svigemor hadde vunnet i tryggheten, og så valgte statens pensjonskasse og anke, og da saksøket henne. 05:02 Saksøket? 05:03 Ja, det var det det sto. Det var ganske hardt. Og når vi satt her da, og hun hadde snakket med den advokaten hun hadde hatt i Trondheim, har vært i kontakt med en advokat der, som ikke ønsket å ta saken videre i lagmannsretten. Hvorfor ikke det da? Det var fordi jeg hadde ikke noe tro på at den saken kom til å vinne fram, det var den ene tingen, og hvis den vant fram så kom det til å gå til høyeste rett, og det mente ikke at det kom til å gå bra da. 05:34 Men husker du hva det sto i denne dommen da? 05:37 Det var vel en skjønnsmessig vurdering der. Jeg husker ikke nøyaktig dommen, men at hun ble tilkjent pensjonen som etterlattepensjonen. Og det var mer en skjønnsmessig vurdering, sånn som jeg husker det. Og det mente da at statens pensjonskasse, at de hadde en omgjøringsplikt for at de skulle rette det opp slik som regelverket var, og si sånn de mente at det skulle være da. 06:05 Så da var det jubel i familien og alt bare i orden? 06:08 Ja, når hun vant til tryggheten så var jo alt bare fryd og gammel. Hun bodde jo i Spania og så kunne hun ha råd til å flytte tilbake etter at hun mistet mannen sin. Og det var helt avgjørende å få den pensjonen for å kunne flytte tilbake og kunne legge planer for livet her, hvor familien var. Og når hun da etterpå fikk den anken, så er det ganske tøft å svelge. 06:38 I hvert fall når det var skrevet sånn at det var saksøkt i tillegg. 06:42 Men hvordan var stemningen da? Du så det hvor du var, eller opplevde du også? 06:48 Nei, det var jo skyhøy stemning, for hun kunne jo nå leve her sammen med oss. Hun var jo alene nede i Spania etter at han døde, så det var jo veldig viktig å få hun tilbake hit. 06:59 Men når denne her anken kom, hvordan var det da? 07:03 Da var det fryktelig tungt, og spesielt når hun satt her og visste egentlig ikke hva hun skulle gjøre, fordi denne advokaten ville ikke ta den saken videre. Så tilsynelatende hadde hun da tapt, og tapt ganske mye penger hver måned, sånn at det skulle være vanskelig å kunne leve her med de vilkårene da. 07:25 Hva er det pensjonskassen mener er feil her? 07:31 Dersom mannen er født før 1976, og ektefellen er født før 1955, så skal den etterlatte få 39,6 prosent av pensjonen til den som har gått bort. Ikke behovsprøvd. Og det betyr forskjellen der er at hvis det er behovsprøvd, så trekker de fra det du har i egen inntekt. Så det betyr at de 39,6 prosentene kommer uansett i tillegg til din egen pensjon. 08:02 Og det er den store forskjellen. Og her sånn så sa de da at du får ikke den ikke behovsprøvde lenger. Så de skulle fjerne mellomlegget. Pensjonen ble jo skrumpet veldig inn i forhold til hva det egentlig skulle ha vært. 08:16 Det var snakk om 10.000 kroner i måneden. Som de tok. 08:19 Som de tok. Så det er en stor sum for alle å kunne klare seg på så mye mindre. I tillegg så hadde jo boligmarkedet i Spania utviklet seg veldig annerledes enn i Norge. Så boligprisene hadde hatt mindre stigning. Mens i Norge så hadde det økt mye mer. Så det å kunne flytte tilbake utgjorde ganske stor forskjell i forhold til når hun flyttet ut. Og det var jo egentlig det når hun satt her og hadde det så tungt, hvor jeg kjente at da er det egentlig ikke noe mer å tape. 08:51 Da er det alt å vinne. Da kunne heller jeg stå inn og ta saken og stå for henne da. 08:58 Altså du tilbyr deg å ta saken for fruen? Ja. 09:04 Ja, jeg gjorde det. 09:05 Er du ikke advokat? 09:07 Nei, absolutt ikke. Kanskje du skal fortelle hva du jobber med? Jeg jobber som konsulent, men absolutt ikke advokat. Men det var mer denne saken med hva som var rettferdig. Det var så dypt urettferdig det hun sto i. Det var store staten mot en stakkars enke. Det ble egentlig bare rett og slett stygt. Ja, så det var egentlig bare, hva skal jeg si, masse følelser som gjorde at man sier at da gjør jeg det, tenker jeg, da kan jeg heller stå der og være dum den dagen og gjøre så godt jeg kan i hvert fall. 09:43 Og så får det brist eller bære, da taper hun i hvert fall ikke penger på advokatutgifter og den biten. 09:49 Men hvor så hun på det da? Hadde hun gitt opp, eller? 09:53 Helt li at jeg sa at jeg kunne ta saken, da ble hun kjempeglad. Da trodde nesten ikke at det var sant. Føltes ut som for meg, men hun ble superglad og tenkte at da gjør vi dette. 10:06 Så sier han, jeg kan stille opp for deg, Stine. Herregud for jeg vet at han er flink. 10:13 Han er jo ikke noen advokat da. 10:14 Neida. 10:17 Jeg er stor på henne, og det gjør jeg jo fortsatt. 10:22 Nei. 10:22 Men du hadde altså da trua på å ta en kunde for å overbevise deg om at det her var feil? 10:27 Ja, ja. 10:28 Ja. Det var så stor fallhøyde, for det var jo ikke bare det at du da eventuelt tappte pensjonen, men hun var jo trunest til å betale saksomkostninger både for staten og for seg selv, og det ble jo formidabel summer ut av det etter hvert. Så for å redusere risikoen, så var det bedre å stå der og eventuelt tape pensjonen, enn å ikke ta kampen i det hele tatt, for da var jo pensjonen tapt. 10:53 Så når du las det brevet som hun hadde fått, så skjønner du at hun var redd for å gå videre mer her, for det vil da sannsynligvis bety enda mer penger ut. 11:03 Ja, det ser mer. 11:04 Men så kommer advokaten, det sviger mora di som står der, og svigersøn kommer og sier at nå skal jeg ta saken, den begynner ikke å fly da. 11:20 Nei, det var mer i det at vi har jo ikke noe tape, egentlig. Det er alt å vinne, så det er bedre å stå og løpe ut, og så krysse fingrene på at det går bra, kontra det å bare kaste inn over kortet og tenke at den pensjonen er borte. Og så var det jo, det er jo sjelden at man blir tilskjent sakskostnader fra staten, for det er mer sånn prinsipiell sak for de. Så da er det egentlig egne saksomkostninger som hadde vært kostnaden for å føre det. 11:47 Og det var du villig til å satse? 11:49 Ja, jeg tenkte jeg kan lese på kveldstid og sette meg inn i det. 11:55 Så du var såpass sur på myndighetene på vegne av sygermor at du tenkte noe skal hvertfall prøve? 12:00 Ja, jeg synes det var et overgrep egentlig. Så nære overgrep som kan gjøre at et departement kan gå så hardt inn på ett enkelt individ synes jeg var brutalt og urettferdig. 12:16 Du har brukt år på å forstå mennesker, systemer og samfunnet vi lever i. Vi er her for at din kompetanse skal bli sett og verdsatt. Samfunnsviterne. Det er verdt å vite hva det har vært. 12:34 Ha en fin dag! 12:36 Og du, takk for at du velger matvarer med det lille Nyt Norge-merket. Da får du mat som har brukt minst mulig tid på å reise, og mest mulig tid på å bli god. Nyt Norge. Gjør det enkelt å velge norsk. 12:53 Men hva gjør du da? 12:55 Først så dro jeg til biblioteket og leide Frihagens forvaltningslov, tror jeg det het. Som er skrevet av en professor i Bergen som er mer enn som en sånn innføring til forvaltning i Norge med NAV og ja... Alt det som følger med der. Ganske tung materie egentlig å lese, for det var litt tørt, skal jeg være helt ærlig. Men det var mer for å forstå hvordan jeg kunne bygge opp saken, hvordan dette her fungerer i praksis, og prøve å sette meg inn i det. 13:29 Men det stoppet jo egentlig litt på hvordan man skal sette opp hele prosessen når du skal stå og føre dette her. Så var jeg veldig usikker på rekkefølge på ting, hvordan du skal legge frem saken, og jeg ble veldig usikker rundt det. 13:41 Men hadde du noen gang vært i en rettssal og skitt hvordan sånne skranke advokater jobber da? 13:47 Nei, jeg har ikke det. Jeg synes du var helt blokk, eller hadde du bare forstå TV og sånt? Ja, TV. Men det er en mer amerikansk TV. Ja, det er jo det. Nei, så jeg vil heldigvis, jeg har en venn som er advokat, så jeg ringte han for å rådføre meg hvordan begynner jeg her i det hele tatt, å få satt opp argumentasjonen riktig. 14:07 Han flirer vel bare av at du har begynt i faget hans? 14:10 Ja, han lo jo, for det er jo litt lang uthandelse på katt. Men han var veldig flink og veldig behjelpelig. Vi satt i ganske mange timer og gikk gjennom saken på kveldene, brukte veldig mange timer på kveldene. og rådførte meg med han. Han hjalp meg å hente opp mye lovtekster som han kunne referere til, sånn som jeg ikke hadde tilgang til å søke opp selv. Så det hadde jeg jo slitet med. 14:41 Så han hjalp meg, og jeg har jo skrevet et manus til og med, hvor jeg til og med har skrevet i parentes hva jeg skulle gjøre, at jeg må sette meg ned til for jeg skulle bli redd i retten. 14:54 Så han hjelper meg å sette opp manus også, sånn at jeg skulle forstå hva jeg skulle si når, så at jeg ikke gjorde ting i feil rekkefølge og dumma meg ut der i hvert fall. 15:04 Men da, når følte du deg trygg nok til å anke, eller hadde du allerede anka og sagt, jeg går for deg uansett? Ja, det gjorde vi. 15:13 Ja, ja, så det kjørte vi ganske raskt og anka. Jeg husker ikke helt selve ankeprosessen, skal jeg være helt ærlig, det er litt vagt. Men det gjorde vi egentlig ganske fort da. 15:23 Men når er det du da får ny sak da? Hvor langt frem i tid er det du vet at du skal være advokat? 15:32 Jeg husker ikke om jeg hadde fått dato engang. Det var noen måneder til ja. Så jeg lurer på om dette her da var kanskje november eller noe sånt. Og så kom vel saken opp i februar tror jeg. 15:46 Akkurat. Du hadde litt mer enn tid av veien da. Nei, jeg hadde ikke det. 15:49 Det ble mye lesing på kveldstid. 15:51 Ja. Hva sa familien da, når du forsvann ned i bøker og sånt? Du var vel kanskje ikke så mye til stede? 15:58 Nei, det var... Jo, jeg var vel det også, men samtidig satt veldig mye her da, i sofaen og styret med bøker og satt på telefonen med han, vennen min. 16:09 Men du hadde vel jobb i tillegg? 16:10 Ja, jo jo også. Man jobber jo på dagetid. Ja. 16:14 Så det gikk egentlig veldig greit det. Jeg følte jo at vi hadde en god sak egentlig fra byelsen av, men det var det å overvise om at det var gjort galt. 16:26 Men når du sitter og leser gjennom denne såkalte dommen, hvor ser du svakheten? Hvor er det du tenker du skal angripe? 16:35 Nei, altså, vi la jo opp saken egentlig som at vi har et første, den sterkeste delen kommer jo først, hvor vi mente at det var grunnlovsstridig, og det går jo på, bare litt kort om saken først, altså, den etterlatte pensjonen hennes, den gikk jo ut ifra hvilket år de gifta seg, og de gifta seg i sluttene januar i 2010, I følge den tabellen skulle hun hatt en etterlattepensjon som var veldig bra hvis hun mifte seg før 1. februar. 17:07 Dette var helt tilfeldig. Det var bare noen dager. Men så var loven skrevet som at det skulle gjelde fra 1. til 1. februar. Og det var der det gapet var, men i grunnloven så står det at det er et prinsipp, jeg husker ikke om det var paragraf 97 eller noe sånt, men at du ikke skal ha tilbakeføringskraft, ingen lov skal ha tilbakeføringskraft. Så loven var skrevet i det øyebedet at det skulle være rettskraftig fra første i første, men det ble ikke iverksatt før første i andre. Og det var der egentlig saken sto, så var det der vi tenkte at vi hadde det sterkeste kortet egentlig. 17:39 Var det du som kom på det der da? 17:41 Nei, det var han. Det var faktisk ikke det vi vant på heller. 17:46 Nei, men noen andre ting du hadde tenkt ut da? 17:49 Jo, det var den tabellen hvor dette står, fordi vi gikk jo veldig hardt på, det var jo faktisk Bjørg som fant fram den tabellen selv. Og i den tabellen som jeg også har utklippet, som vi viste på skjermen til advokatene og dommerne der, Så viser den i forhold til hvor lenge man skal ha vært gift, eller hvor lenge man skal ha vært medlem av Statens pensjonskasse, og hvor lenge man, når man måtte ha vært gift. Og i den tabellen så er det opplyst 1. februar. 18:19 Og samtidig så har du også funnet en video hvor det var fra NAV, eller fra Statens pensjonskasse, som lærte opp NAV i den tabellen. Så vi visste også en video fra det. hvor de viser at det er fra 1. februar. Så på deres egne nettsider står det 1. februar, mens det står noe annet i loven. Og det var der slaget sto, og det var egentlig det vi kjørte hardt på etterpå. 18:44 Så du setter altså med bevis på at NAV driver til det her? De har ikke helt oversikt over hva som er riktig? 18:53 Ja, de har ikke oversikt selv. 18:55 Men tenkte du da liksom, nå har de, fikk du mer glød da, eller? 19:01 Ja, jeg tenkte jo det. 19:03 Hele rettssaken startet jo med at det var regjeringsadvokaten som saksøkte, som presenterte først. 19:10 Ja, hvor er dere da da? 19:11 Når og hvor? Da er vi i lagmannsretten Frostating i Trondheim. 19:15 I Trondheim, ja. Og der står du... 19:18 Der står jeg. 19:21 Den dagen visste jeg faktisk ikke helt hva det hadde gått til. Da var jeg ærlig innrømme at jeg hadde lyst til å være et annet sted. 19:27 Du møter jo opp der, og der er det dommer og fullpakke. 19:31 Ja, der møter vi opp i finstasen selvfølgelig. Man må jo gå pent kledd når man skal være prosessfullmektig. Så jeg har jo tatt noen av de fineste klærene, og han legger frem sin sak, og 19:45 Så regjeringsadvokaten står der og legger frem i sånn. Regjeringsadvokat mot oss. Mot deg, ja. 19:57 Vi i samfunnsviterne er her for deg som har en master i statsvitenskap, i sociologi, sosialantropologi, historie, språk. De som har brukt år på å forstå mennesker, systemer og samfunnet vi lever i. Vi er her fordi også du trenger trygghet i arbeidslivet. Trygghet på lønn og vilkår. Trygghet når noe blir krevende på jobb. Trygghet på at din kompetanse blir sett og verdsatt. Samfunnsviterne, det er verdt å vite hva du har verdt. 20:30 Ha en fin dag! Og du, takk for at du velger matvarer med det lille Nyt Norge-merket. Da bidrar du til økt selvforsyning, og det er jo bra. Nyt Norge gjør det enkelt å velge norsk. 20:50 Det føles stor. 20:51 Ja, det gjorde det. Men samtidig så kom jo frem til i rettssaken at jeg ikke var advokat, men at jeg var svigersønn. Så jeg tror kanskje regjeringsadvokaten tok litt lett på saken etterpå, når jeg tenker tilbake på det. Han viste jo ikke hvor mye vi hadde forberedt oss heller, men... Så jeg hadde litt sånn inntrykk av at når han førte saken så var det mer sånn det prinsipielle i rettssystemet enn nødvendigvis bare den saken her. Så var det mer sånn prinsippet om omgjøringsplikt som han kjørte hardt på. 21:26 Så det verket kanskje som om han ikke hadde trengt å forberede seg så voldsomt? 21:30 Nei, det var mer sånn prinsippene rundt dette som var veldig viktig for han snakket stort, og han ble grillet veldig hardt av dommerne. Så jeg tok meg selv i å smile litt når jeg satt på siden og så på. Jeg tenkte jo ikke så langt at jeg skulle snart opp dit og snakke selv. Det var mer det at jeg følte at han snakket seg litt bort underveis. 21:50 Men hva sa dommeren når du presenterte deg som advokaten i saken? 21:55 Nei, altså dem var veldig onkelig. Så jeg tror så lenge man oppfører seg onkelig og føler skikk og bruk, og gjør så godt man kan og ikke krenker retten, så det var veldig onkelig dem. 22:11 Men det er vel ikke sikkert at det er alle som vet at du kan faktisk gå og prose en del saker de selv, eller få en svinger som del av det heller? 22:20 Nei, det er det nok ikke. Det hadde vi egentlig ikke gjort heller, hvis det ikke var det at vi hadde egentlig ikke noe tape. Det var alt å vinne. 22:29 Var svigermor i salen da? 22:30 Ja, hun satt jo ved min side. Jeg synes hva skjer, dere? Ja, men hva skjer? Nei, han hadde jo hele første delen, og så skal vi jo ha en pause. Jeg tok vel bare første delen og la frem tabellen og viste videoene før jeg skal ha litt intervjuer etter lunsj. Og du hadde vittnet også? Ja, vi hadde vittner også. 22:59 Ja, ordentlige greier. Ja. 23:02 Neida, men da var det jo, skulle vi ta en pause i saken, for det datteren til Bjørg skulle jo vittne i forhold til at de hadde sjekket ut om pensjonen var riktig i forkant før de tok beslutningen om å flytte ned. Og når vi da er ferdig med lunsjen og skal gå inn igjen, og da slår regjeringsavokaten meg vennlig på skulderen og sier, ja, da er det din tur til å grillis. Og da er det da du kjenner at jeg skulle helst vært et annet sted igjen. 23:31 Og nå smilte du godt, gjorde han det også? 23:34 Ja, han gjorde det. Han tenkte at nå er jeg tynt ute. Og hva skjer? Nei, det går opp heldigvis et godt manus, så jeg klarer å lese meg bra gjennom det, og jeg er egentlig sånn glad i ettertid at det var veldig godt preparert, sånn at jeg slapp å få masse spørsmål imellom, for da... Det koker litt i hodet når du står der. En ting er at du har forberedt deg og fordypet deg i det som står der, men det er jo et vanskelig språk man skal presentere. Samtidig så har man jo litt nerver, så det å klare å holde hodet kaldt, og hvis de hadde stilt meg noen utdypende spørsmål, eller at jeg måtte utdype noe, da hadde jeg vært litt utavdypet. 24:13 Du hadde ikke advokatkompisen der? 24:15 Nei, nei. 24:15 Og du kunne ikke ringe en venn heller? Jeg var ikke ringe en venn heller. 24:19 Så du stod og håpet på at du ikke fikk de mest inntrikte spørsmålene? 24:24 Ja, men de var veldig vennlige. De var jo klare av at jeg ikke var advokat, at jeg hadde jo presentert saken, og jeg hadde jo sendt inn saken i forkant, så den var jo godt forberedt til de også. Sånn sett så hadde jeg gjort alt i riktig rekkefølge og presentert det, så det var nok litt snille tilbake i forhold til det. Ikke at vi vant, men i forhold til hvordan de behandlet meg i hvert fall. 24:45 Men så er du ferdig? 24:46 Ja, vi var... Du kom deg gjennom alle spørsmålene? Ja, det ble ikke så mye spørsmål. Vi presenterte saken vår, og når man er ferdig, så kan man komme med noen ekstra tilleggsinformasjon. Når man er ferdig, så spør de først saksøkta om de hadde noen tilleggsinformasjon, og så spør de meg. Så jeg har gjort meg notater under rettssaken, som jeg hadde noen... Noe tillegg som jeg hadde lyst til å si da, i tillegg til at jeg hadde forberedt noe, så det var noen sånne fundamentale ting som, hvor hvis man har en omgjøringsplikt, hvor går den omgjøringsplikten? 25:24 Hvis en person har fått utbetalt to kroner for mye, skal man kreve det tilbake? Og hvor mye det blir å administrere? For det var litt sånn lite gjennomtenkt, følte jeg, hvor du skal ha plikt til å omgjøre alt. Så man må jo ha et visst skjønn i noen saker også. 25:39 Men så er dere ferdige da? 25:40 Ja, da var vi ferdige. Jeg husker ikke så mye av det etterpå. Hva sa du da, tror du? Jeg gikk jo på skyer etterpå, for jeg døde jo ikke. Det gikk bra. Og jeg hadde en veldig god følelse. Jeg hadde en følelse av at de lyttet godt til det vi sa, tok med seg alle argumentene vi hadde. Ja, egentlig hele rettssaken, det er jo et bra system for å bli hørt, og alle er stille når du snakker, så alle har en måte å bli hørt på. 26:12 Hvor lang tid holdt du på da? Ja, det var noen timer, jeg tror nesten hele dagen. 26:17 Og regjeringsadvokaten flirer ut når du var ferdig? 26:21 Nei, han var veldig høflig. 26:23 Han kom jo bort og klappet på skuldrene og sa etterpå at dette var veldig bra jobba. Så han var imponert? Ja, i hvert fall høflig. Ja, han var imponert, det skal jeg ikke si, men han var høflig. Du fikk ikke noe jobbtidbud der og da? Nei, jeg gjorde ikke det. 26:39 Men hva skjer da da? 26:40 Nei, da er det jo egentlig bare å sitte i stillhet. Vi måtte jo levere inn saksomkastnader først da. Og det var viktig for meg også, for når vi leverte inn våre saksomkastnader ganger, så var det hotellopphold og reise og sånne ting. 26:54 Ikke utdanning og alt det du har holdt til da? 26:56 Nei, ikke noe for timeverket mitt. For de spurte om det, men skal du ikke ha for det du har gjort? 27:01 Og du var en advokat, så hadde du... 27:04 Ja, men vi la jo inn fordi jeg hadde fått hjelp av min advokat. Det la vi inn på firma der. Hvis vi vant, så er det klart at de skulle få tilkjent for det han har brukt av timer på kvelden for meg. Mens jeg skulle ikke ha noe, og det spørte dommerne meg om. Hvor er dine? 27:22 Nei, jeg har ikke noe, sa jeg. 27:24 Men det var noe med det der prinsippet rundt det, at vi var ikke der for å tjene penger eller sko oss på dette, det var hva som var rett og galt. 27:32 Skjønte jeg med at det var svigermor du jobbet for? 27:35 Ja, ja. Ja, jeg visste det. Var det noen kommentarer til det da? Nei, egentlig ikke, men jeg tror de syntes det var hyggelig at man sto opp på den måten, og samtidig hadde de satt seg nok inn i hvordan man skulle oppføre seg i retten, så det tror jeg også de satt pris på. Men hvor mange timer tror du at du brukte på å forberede dette? Det var noen ukesverk, tippet. 28:03 Men så er det jo bare vent på dom da. 28:05 Ja, da er det egentlig bare å gå hjem og prøve å kjenne på den gode følelsen av at dette kan gå veien. Og så jo lengre tiden går etterpå, jo mer usikker blir man jo selvfølgelig. Jeg klarer ikke helt å huske hvor lang tid det tok før vi fikk kjennelsen. Ja, så det tok kanskje da tre-fire måneder før vi fikk dommen. Sluttene av april. 28:29 Ja, kommer det brev da eller? 28:31 Ja, da fikk jeg en e-post fra dommeren om at kjennelsen var klar. Og så svarte jeg takk, og så fikk jeg egentlig bare et smil tilbake. Jeg leser den en gang etter jeg har svart, og så åpner jeg den opp. Men hva står det da? Du, den er kjempelang. 28:46 Ja, men hva er konklusjonen? 28:48 Konklusjonen går gjennom alle våre argumenter og alle argumenter til saksøker, altså statens pensjonskasse, før de oppsummerer nederst i forhold til at vi vant på at det ikke finnes en omgjøringsplikt og at de da ikke hadde noe krav til å endre på pensjonen. 29:12 Før rettssaken begynte så sa statens pensjonskasse at hvis de ikke omgjør så kunne det ha uvante konsekvenser og helt uoversiktlig for hvor mange mennesker dette gjaldt. Og vi sendte jo det som kalles en provokasjon først til regjeringsadvokaten for å... 29:30 Jeg sendte en provokasjon. Jeg er ikke proff, men det var det du kalte det. Nei, vi ba dem om å fremskaffe dokumentasjon på hvor mange personer i Norge som falt innenfor samme kategori som Bjørge gjorde, og det ble lagt frem i retten nå, og det var en annen person. Så det betyr at det å la det ta stå hadde ingen konsekvenser for samfunnet totalt sett i det hele tatt. 29:58 Nei, de tenkte de var redde for et eller annet. 30:00 Ja, så det ble jeg også veid tungt for i retten her, at tryggheten hadde gjort en skjønnsmessig vurdering og latt det stå, og at de ikke hadde en omgjøringsplikt i etterkant. 30:10 Føltes det å sette av neste der da? 30:12 Jo, det var helt fantastisk. Man kunne jo ikke tro at det var sant egentlig. Nei, det er ikke mange ganger man skal sitte på solskinsterassen og se på seg selv og nyte livet der, men akkurat da så kjente jeg at det var lov. Et lite øyeblikk. 30:26 Er det du som ringer, Svigermor? Ja, jeg ringte opp en gang. Hva var reaksjonen? 30:31 Jeg ble utrolig glad. Jeg kunne ta innover seg at det var sant det heller, men det var jo euforisk at dette endelig var slutt. At nå skulle jeg få den ektefelle pensjonen som var tilkjent fra dag 1. 30:48 Sånn ettertid nå, har du fått smaken på juristlivet? 30:55 Nei, det har jeg ikke. 30:56 Hvis det kommer noen med en lignende sak, tar du den da? Nei, det gjør jeg ikke. 31:01 Det var det første og siste, og det er vondt å se når man er så fortvilet, og den urettferdigheten, og at departementet kan bruke så mye tid og ressurser på noen få saker som ikke har noen samfunnsmessig betydning, men som går så hardt innover enkeltmennesker. Det er litt merkelig, synes jeg. 31:21 Men vil du råde andre til å gjøre det samme som deg, da? 31:25 Ja, jeg tenker jo egentlig det hører så hardt ut når det blir saksøkt, men samtidig så er det noe med å stoppe for hva som er rett og galt, i hvert fall. Ikke gi seg der nødvendigvis, men stå og løpe ut, i hvert fall. 31:40 Staten anka dommen i lagmannsretten til høyesterett i håp om at den blir omgjort der. Men her ble den avvist. Så dommen ble stående. 32:07 Bjørg beholdt sin pensjon og kom seg hjem til Norge, og Henrik hadde beseiret staten i sin første og siste rettsak som sakfører. Men han oppfordrer likevel andre i lignende situasjoner om å gjøre som han. Prøv selv. Har du en historie eller tips om en sterk historie? Ta kontakt med meg. Det gjør du lettest ved å sende en e-post til tstromoy.gmail.com eller ta kontakt via Facebook-sida Sterke historier. 32:37 På Facebook-sida kan du også lese omtale og se bilder av alt som har vært med i podcasten. Du kan skrive helsninger og kommentarer til det du har hørt. Jeg er selv redaktør for denne podcasten, og som medlem av Norsk Redaktørforening følger jeg hver varsomplakaten og redaktørplakaten så godt jeg kan. 33:06 Vi i Samfunnsviterne er her for deg som har en master i statsvitenskap, i sociologi, sosialantropologi, historie, språk. De som har brukt år på å forstå mennesker, systemer og samfunnet vi lever i. Vi er her fordi også du trenger trygghet i arbeidslivet. Trygghet på lønn og vilkår. Trygghet når noe blir krevende på jobb. Trygghet på at din kompetanse blir sett og verdsatt. Samfunnsviterne, det er verdt å vite hva du har verdt.